Å ILLUSTRERE ENERGIER

Hva jobber du med? Hva gjør du? Hvorfor gjør du det du gjør? Hva er du utdannet til? Mange har stilt meg disse spørsmålene, og jeg har svart ulike ting, hver gang. Jeg vet ikke hvorfor eller hva mange ganger, jeg gjør det fordi jeg må, det er jeg kan, det er bare det jeg er osv. Det er mange svar, men alle munner ut i meg. Det er jeg som er. Det jeg jeg som er kunstneren i bildene jeg lager. Og det er egentlig bare halve sannheten. Det er innsida mi som kommer ut når jeg maler. Det intellektuelle er avskrudd og fraværende når jeg illustrerer ord, eller tegner, maler eller «bare» drodler eller «kroter». Da jobber HJERTET.

Noen sier det er sløsing med tid. Jeg vet at for meg, og mange med meg, er det det vi er. Kunstnere hele livet. Fordi vi må. Fordi det er derfor vi er her. Det er det som er oppgaven min. Jeg er her for å illustrere ord, for å omsette tekst til bilde.

«Alle barn er kunstnere. Problemet er å forbli en når du har vokst opp.» Pablo Picasso

Så, hvordan gjør jeg det? Er det jeg som gjør det? Kommer det fra noe sted ? Hvor har jeg lært det?

Jeg vet ikke. Jeg bare må. Enkelt sagt.

Dette har livet lært meg…

SÅNN GJØR JEG DET

Når jeg jobber, eller skaper og leker, som jeg heller vil kalle det, har jeg det morsomt. Og i forkant har det gjerne skjedd ting i livet som er tungt eller lett å være i. Det er det som er kilden til all kunst. Mørket skaper lyset. Så uten tunge stunder og mørke dager, ingen kunst.

Som alle mennesker trenger jeg rom for meg selv. Jeg trenger nok mye mer rom for meg selv enn det gjennomsnittlige menneske trenger, for sånn er jeg.

Når jeg illustrerer har jeg det tomt. Les innlegget  TOMHET – EMPTINESS

Jeg har det stille i hodet, men fullt i hjertet. Hjertet er den energiåra som er åpen og mottagelig. Du har også sikkert lest et dikt, sett en film eller hørt musikk, og blitt fylt av en spesiell følelse eller energi som kom fordi du så, leste eller hørte nettopp det du så, leste eller hørte. Jeg har det sånn når jeg skal illustrere, at den energien som finnes i ordene, liggende mellom linjene, i kanalen fra sender (poeten/forfatterer) og til mottaker (meg/leseren), er den jeg fanger, og lar komme via hjertet og ned i penselen og til arket eller lerretet. Det er den enkleste måten å forklare prosessen på. Det er ingen hemmelighet. Og det er gjennom min opplevelse av innsida til den som formidlet ordene, via min innside, og ut , farger og former kommer.

Se denne filmen for å se en sånn tom stund. 🙂

img_3390

 

Ha en tom stund du også!